Den siste uken har jeg tilbragt blant røde fjell og stikkende kaktuskratt, på mountain bike susende omkring Sedonas Red Rocks i Arizona.

Det ble en naturopplevelse som bød på alt, både snøstorm, regn og stekende sol – med hårfin balansegang på steinete stier, på smale steinhyller, ned stupbratte heng og med eksplosiv muskelkraft opp bakker og knauser.

Vi kunne la syklene hvile for å ta en topptur til fots. Vi kunne la føttene hvile for å spise nistepakke i fjellenes svale skygge.

Så syklet vi igjen gjennom steinørken og ørkensand, elveleier og blomsterenger – blant fugler og slanger og edderkopper.

Alt ble stort i fohold til meg, uten at jeg ble liten. Skaperverket ble så mystisk, og jeg fikk være en del av det. En Skaperguds vilje malt i et fargesprakende landskap, og jeg fikk leke meg i det.

Med fart og med spenning. Med knall og med fall. Med svette i panna, såre rumper på sykkelseter. Med melkesyre i lårene, skrubbsår på knærne og blod på leggen. I blodrød sand, over blodrøde steiner, blandt blodrøde fjell som i solnedgangslys omfavnet  oss som blafrende flammer.

For en sykkeltur blant røde fjell og stikkende kaktuskratt er ikke bare den ultimate naturopplevelse – det kan også være en slags religiøs opplevelse.

Flere ganger måtte vi stoppe opp, noen ganger for å få igjen pusten, mange ganger for å dra kameraet opp av sekken. For det er sant som fotografen Anselm Adams engang sa:

«Sometimes I get to places just when God is ready to have somebody click the shutter.»

Tekst og foto: Erland Grøtberg (All rights reserved)